Sühnezeichen im Aufbruch
Von den Anfängen in Norwegen

ASF-fredsarbeider kvinner grupper i Trastad i Norge i september 1959 ( fra venstre til høyre): Karin Nevermann med sønn Uwe (2 år gammle), Christel Engel, Marlies Friedrich, Bärbel Kaprolat

ASF-fredsarbeider kvinner grupper i Trastad i Norge i september 1959 ( fra venstre til høyre): Karin Nevermann med sønn Uwe (2 år gammle), Christel Engel, Marlies Friedrich, Bärbel Kaprolat

I 1959 kom den første gruppen med tyske frivillige til Norge. Slik ble Norge det første landet hvor ASF begynte med tysk frivillighetstjeneste. I de siste 50 årene har nesten 800 unge mennesker fra Tyskland gjennomført en frivillig innsats i Norge. Siden 1996 har veien også vært åpen for unge mennesker fra Norge som ønsker å utføre en lignende frivillig tjeneste i Tyskland. I dag arbeider 15 ungdommer årlig og en fast koordinator for ASF i Norge.

I 1959 kom den første gruppen med tyske frivillige til Norge for å bygge opp et verkstedstun på Trastad Gård (I dag: Sentralinstitusjon for psykisk utviklingshemmede barn) i Harstad. Året etter ble det bygd et kapell i Kokelv i Vest-Finnmark ved hjelp av de tyske frivillige.

Slik ble Norge det første landet hvor ASF begynte med tysk frivillighetstjeneste (i tillegg til Nederland). Dette har sin bakgrunn i erklæringene som ble vedtatt lokalt i Tyskland i årene etter krigen, den såkalte "Stuttgart-skyldbekjennelsen" fra 1945 og "Darmstadt-uttalelsen" fra 1947 vedtatt av Rådet for Den Tyske Evangeliske Kirke. Her erklærte rådet seg medskyldige i forbrytelsene det tyske folk begikk under nazitiden.

For at disse to erklæringene ikke skulle forbli uten betydning og bare oppfattes som et taktisk trekk fra Den Evangeliske Kirkens side, drøftet kirkens folk hvordan disse uttalelsene kunne omsettes til handling. På et kirkemøte i Berlin i 1958 ble "Aktion Sühnezeichen" stiftet. Året etter var det allerede duket for aktivitet i to land: i Norge og i Nederland.

Begynnelsen

Begynnelsen hadde vært utenkelig uten den norske kirken og det nordisk-tyske kikekonvent bestående av pastor Gilleberg fra Trastad Gaard og kjøpmann Johansen fra den nord norske bygda Kokelv. De har gjort sitt til at innsatsen til den første gruppen av frivillige, under ledelse av Richard Nevermann, ble vellykket. Åpenheten fra norsk side overfor de tyske ASF grunderne Lothar Kreyssigs og Franz von Hammersteins idé, og engasjementet fra de lokale samarbeidspartnere som var villige til å fylle ideen med liv, ble starten til et langvarig samarbeid. Tidligere og nåværende prosjektpartnerne ble til fundamentet for en brobygging som krysser grenser.

Veien

I de senere årene har brobyggingens første grunnpilarer blitt styrket ved at nye partnere og prosjekter har kommet til, og slik åpnet opp for å ta imot nye tyske ungdommer i Norge. Siden 1996 har veien også vært åpen for unge mennesker fra Norge som ønsker å utføre en lignende frivillig tjeneste i Tyskland gjennom ASFs ”Tysklandsprogram”. ”Grenser må falle for menneskene for at ikke mennesker skal falle for grenser”. Med disse ordene sendte den norske konsulen i Hamburg den første tyske gruppen ut i tjeneste i Norge.Vi er i ferd med å la disse visjonære ordene fra 1959 bli gyldige for samtiden.

Samtiden

De frivilliges arbeid i prosjektene utvides i dag ved at nye prosjekter med institusjoner innen kulturliv og i den politiske skoleringen har kommet til. I dette nye samarbeidskonseptet ligger fokuset på samfunnsendring, sett i lys av historefortelling, ny vitenskap og i lys av litteraturen og filmens verden. På denne måten har arbeidet fått en ny aktualitet, som i årenes løp har bidratt til opprettholdelsen og framveksten av et nettverk mellom våre to land, som er gunstig for begge landene.

I dag

I dag arbeider 15 ungdommer årlig og en fast koordinator for ASF i Norge. Arbeidsområdene er miljøarbeid, fritidstiltak, pasientomsorg og arbeid som støttekontakt. Både menn og kvinner kan søke tjeneste i ASF. Militærnektere kan få fredstjeneste i ASF som siviltjeneste.

De frivillige får NOK 1500,- pr. mnd. i lommepenger, pluss fri kost og losji. Die frivilliges arbeid skal komme i tillegg til de faste stillingene, slik at ikke arbeidsplasser tas fra det norske markedet og slik at man heller ikke misbruker de frivillige som billig arbeidskraft. En slik ordning muliggjør dessuten en mer individuell og fri arbeidsinnsats, og kan bidra til å avlaste de fast ansatte, so vel som til å være et godt utgangspukt for ny erfaring og lærdom. ASF-Norge har bare kontakt med norske organisasjoner som jobber  under lignende formål og retningslinjer som ASF-Tysklands overordnede formål.